Den må tidlig krøkes

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli, går uttrykket. Bertine Axeliane Robberstad Zetlitz hadde en meget lys fremtid fra veldig ung alder. Hun vokste opp i gode forhold på Frogner i Oslo og fikk være med på TV allerede som trettenåring. Den gang var det «Midt i smørøyet», men siden dess har Bertine vært ustoppelig. Hun visste tidlig at hun ville synge, at hun ville danse, skrive og underholde. Hun har alltid vært en kunstelsker, og gikk selvfølgelig på musikkskole siden hun fikk muligheten til dette. Som 22-åring slapp hun sin første plate – singelen «Getting out» fikk god kritikk og satte fart i hennes karriere. Allerede året etter kom et fullspekket album, og samme år kom den første av flere Spellemannpriser. Bertine Zetlits ble både årets nykommer og årets popartist i 1998. Kjendisstatusen ga henne større frihet, og med solid backup fra plateselskapet EMI slapp hun flere album med noe ulik, eksperimentell stil.

Spellemannprisen

Det finnes neppe noen gjevere utmerkelse blant artister her i landet enn Spellemannprisen. Det er denne man vil oppnå, og helst flere ganger etter hvert som man utvikler seg. Spellemannprisen er såpass bred og innflytelsesrik at den kan gjøre undere for en ung artist eller et band. Når Bertine Zetlitz fikk to Spellemannpriser etter hennes aller første album, kunne hun neppe tro det. Her fikk hun snarveien til kjendisstatusen og kunstnerisk frihet, noe som virkelig åpnet opp hennes talenter. Hun fikk Spellemannprisen på nytt to år etter, denne gang som popsolist. Etter to år med hardt arbeid fikk hun den prestisjefylte prisen også for sitt neste album, kalt «Sweet Injections» (som ble innspilt i London). Albumet gikk til toppen av hitlistene i Norge og solgte nesten ett hundre tusen eksemplarer på noen få måneder. Året etter, i 2004, kom hennes fjerde album, og på nytt ble det solgt ut som varmt hvetebrød. Bertine Zetlitz var Norges bestselgende artist det året.

Gullmikrofonen

Det er én ting hva fansen sier, og noe helt annet hva andre artister sier. For å feire artistenes egne meninger om musikkbransjen, har man Grammofonartistenes Forening, forkortet GramArt. Interesseorganisasjonen har flere tusen medlemmer fra ulike sjangre, og de delte ut en egen hederspris i noen år. Zetlitz fikk æren av å bli den første til å motta utmerkelsen. Gullmikrofonen gis til artister som har gjort mest for den norske musikkbransjen, og vært med på å forme sin egen sjanger. Bertine Zetlitz har virkelig fortjent dette.

Lang karriere

Bertine Zetlitz har gjort det meste, prøvd seg i flere ulike bransjer og alltid klart seg godt med det hun gjør. Hun utforsker, er ikke redd for å eksperimentere, og takker ja til spennende muligheter eller utfordringer. Hun klarer dessuten å holde flere baller luften samtidig. Hun arbeidet med sine første album samtidig som hun skrev en bok, og prøvde seg i teaterstykker gjennom flere år. Zetlitz har sluppet totalt ni album gjennom hennes tyve år lange karriere, og har funnet frem til en helt egen stil innen popmusikken. Hun foretrakk lenge å synge på engelsk, men hennes seneste album fra 2015 inneholdt norske tekster også. Er Zetlitz på vei tilbake mot røttene? Kanskje ser vi et helnorsk album fra henne snart?

Prosalyrikk fra Zetlitz

De fleste artister holder seg til én type underholdning, noen velger å prøve seg i to ulike retninger, mens enkelte sjeldne stortalenter klarer å gjøre tre ting samtidig. Bertine Zetlitz skapte musikk, var på TV og skrev en egen bok samtidig! «Og dagen inntil nå er god» ble gitt ut gjennom Aschehoug år 2000, samme året hun vant Spellemannprisen som beste popsolist. Denne middels store boken inneholder interessant prosalyrikk, både på norsk og på engelsk.